Hornmusikken fortsetter

1973

Direksjonsmusikken debuterte i «Nitimen» den 25. april, og et ekstatisk radiopublikum kunne la seg forføre med et knippe monumentale verk. Som vanlig hadde man også denne våren plottet Ridderrennet på Beitostølen inn i programmet, men en stygg kommunikasjonssvikt førte til at direktørene ankom bestemmelsesstedet en uke for tidlig, og Ridderrennturnéen ble derfor spontant omgjort til en Oslo-turné. Denne våren ble det flere kommersielle spilleoppdrag i Bergen enn på flere semestre, så reent økonomisk var dette semesteret en suksess. Befolkningen i byen mellom de syv fjell viste virkelig at de hadde forståelsen for dypfølt og monumental hornmusikk.

Direksjonsmusikken i oppstilling utenfor NHH i 1973

Høsten 1973 ble Direksjonsmusikkens 10-årsjubileum behørig feiret, med bekransning av Ole Bull, Jubileumskonsert med hornalt nachspiel, Wesselbesøk, og sist, men ikke minst, Jubileumsbankett på Universitetssenteret og en ubeskrivelig Psildefrokost. Plateutgivelse hørte jo selvfølgelig også med ved slike anledninger, og vårt nyeste verk, «If music were the food of love» ble revet bort fra plateutsalgene i rekordfart.

1974

Etter et anstrengende Jubileumssemester sto man tilbake med en ganske ribbet besetning, men med stadige innleide gjesteartister på instrumenter som gjøkur, hagle, sirene og toilet beviste man at de musikalske kvaliteter i høyeste grad fortsatt var i behold. Den andre Skottlandstournéen i Direksjonsmusikkens historie fant sted dette semesteret- nærmere bestemt til Grantown-on-Spy og ANSAs derværende vinterleker. Direksjonsmusikken stilte i åpen klasse i øvelser som 4-etasjers slalåm med innlagt hallingkast, og feide all konkurranse av banen. Høstsemesterets opptak må kunne betegnes som historisk; for første gang tok man opp representanter for Det Annet Kjønn som spillende læmme. Det man ellers husker fra høstsemesteret er UKA på Ås, som gjorde et dypt innhogg i vårt lager av bowlerhodeplagg. Tournéens Oslo-avdeling ble avsluttet med en improvisert bankett på Stortorgets Gjestgiveri- et arrangement innehaveren av etablissementet nok ikke tapte på.

1975

Våren 1975 var man av den formening at «søta bror» trengte å bli oppfostret i hornalkultur, og la likegodt tournéen dette semesteret til Stockholm. Dette ble en stor og uforglemmelig opplevelse. Særlig vil vel flyvesilden fra «Sillis» bli husket i all fremtid av de på festens daværende tidspunkt åndelig tilstedeværende. Våren bød videre på flust med spilleoppdrag, og Mercblecket kom på gjenvisitt til Bergen. Svæveru’ og Oktetten feiret jubileer på høsten, og Direksjonsmusikken kastet glans over såvel jubileumskonserten som jubileumsfesten.

Direksjonsmusikken høsten 1975.

Fra tournéen denne høsten, til UKA i Trondheim, kan man nevne stikkord som SIRKUSS på torget, spillinger i Stiftsstadens gater, på Hotell Nordkapp og Landlord Pub, i Studentersamfunnet, på Singsaker og andre steder der den monumentale og dypt følte hornalkultur fikk nå ut til nye og gamle og nye elskere av denne uttrykksform. Direksjonsmusikken samlet utallige nye fans på denne turen, deriblant NSBs sovevognpersonale, Olav Trygvasson og stasjonsmesteren på Oslo Ø.

Generaldireksjonen gjør entré på Punch & Musique høsten 1975 og ordenspromosjonen kan begynne.

1976

Vårtournéen 1976 gikk til Kristiansand og UGA, hvor Blæsen var vertskap. Nevnte orkester kom senere på gjenvisitt, noe som ble en uforglemmelig opplevelse - ikke minst på grunn av Blæsens store Grieg-tolker, som under en enkel, men ikke desto mindre høytidelig Troldhaugen-seanse erklærte Nina og Edvard Griegs grav for åpnet. 17. mai stilte direktørene stolt opp i nyervervede antrekk, og tradisjonen tro i like år la man høsttournéen til Ås og Åsblæst’n. Ompha-knabens opptreden i dansesalen var av høy kvalitet, og fikk frem til da ukjente Tyrolerdanstalenter.

Troldhaugen, våren 1976: Nina og Edvard Griegs grav erklæres for åpnet.

Tilfeldigvis, og heldigvis for Norges Fotballforbund, falt tidspunktet for tournéen og cupfinalen Brann-Sogndal sammen, og Direksjonsmusikken ble innleid for å sikre fullsatte tribuner. I mandagsutgavene av norgespressen full av lovord om Handelshøyskolens studentorkester.

Generaldirektør Jan B. Penne i passiar med NRK-legenden Knut Th. Gleditsch under cupfinalen 1976.

1977

Vårsemesteret ble meget aktiv, med blant annet juletrefest og show i Ole Bull kino sammen med Dizzie Tunes. Så la man ut på tourné til Helsingfors - en tourné som har gått inn i historien som en av de helt store. Vi nevner i fleng: Silja Line, Hesperia, Casa Academica og Sillfrukost.

Ved 17.maifrokosten så en ny fane dagens lys for første gang, og værgudene svarte med strålende solskinn over de stolte direktører. GF denne våren var gedigen, og at skolens, og dermed også bassengets, arkitekt var en meget forutseende person, ble slått ettertrykkelig fast utpå morgenkvisten. Da høsten startet og man talte rekkene, fant man ut at vårens eksamen neppe kunne ha hatt stor appell hos orkesterets medlemmer- kun én hadde sluttet.

Av distriktspolitiske hensyn ble høsttournéen lagt til sogndal, hvor Direksjonsmusikken skulle forsøke å blåse stedets fotballklubb opp i 1. divisjon og dessuten bidra til en nivåheving av stilen på det derværende (daværende) hotell. Tilbake i Bergen hadde man ymse oppdrag, som på Club Alfie- den definitive lanseringen av orkesterets monumentale hornmusikk i diskomiljøet.

Direktører i Sogndal høsten 1977.